Tinder: flørt eller forbruk? - Selvpresentasjon og "affordances" i den digitale datingens æra

Denne masteroppgaven utforsker brukeres selvpresentasjon på Tinder, og hvordan inntrykksdannelse og interaksjon virker sammen med applikasjonens «affordances». Dernest diskuteres brukernes opplevelser av Tinder i kontekst av dominerende mediefortellinger, og i lys av Baumans, Giddens’, og Beck og Beck-Gernsheims teorier om relasjoner og intimitet i det senmoderne samfunn. Studies datamateriale er samlet inn ved hjelp av tradisjonelle dybdeintervjuer og «think-aloud»-intervju. Basert på informantenes beskrivelser, argumenteres det i oppgaven for at Tinder har tre karakteristiske «affordances»: «distanserthet», «umiddelbarhet» og «oversiktelighet». Til forskjell fra dominerende mediefremstillinger, illustrerer datamaterialet at Tinderbrukere har langt flere motivasjoner for å ansvende Tinder enn kun seksuelle møter, og at motivasjonene veksler med utgangspunkt i individuelle og kontekstuelle faktorer. Samtidig aktualiseres ulike «affordances» avhengig av hvilken motivasjon brukeren for øyeblikket opererer utfra. I kontrast til påstanden om at Tinder er «overfladisk», viser intervjuene at Tinderbrukere skaper komplekse inntrykk og fortellinger, både om seg selv og andre brukere, primært ved hjelp av visuelle tegn. Imens tidligere studier av tradisjonelle datingnettsider har fremhevet «disembodiment» og verbal overskygging som problematiske aspekter ved nettdating, later inntrykkskapende prosesser på Tinder i større grad til å være forankret i kroppen, og å privilegere sansning fremfor kognisjon. Videre indikerer informantenes beskrivelser at applikasjonens sosiotekniske rammeverk skaper en opplevelse av digital distanse til andre brukere, noe som muliggjør en objektivering av mennesker og relasjoner, og dermed usympatisk adferd og holdninger. Denne studien fremhever imidlertid også distansens positive potensiale, ved at den blant annet åpner for lekenhet, eksperimentering og sosial læring. Til sist argumenteres det for at Tinderbruk, sett i sammenheng med bredere historiske og samfunnsmessige tendenser, ikke representerer en radikal endring i holdninger til, eller utøvelse av, kurtise og relasjoner. Datamaterialet tyder på at informantene bærer med seg, og idealiserer tradisjonelle romantiske idealer, parallelt med mer pragmatiske, individualistiske holdninger til kjærlighet og intimitet, i tråd med Beck-parets tese om «kjærlighet som moderne religion». Den «magiske» kjærligheten forstås dog i kraft av biologi og fysiologi, snarere enn som et resultat av «overnaturlige» makter. På denne måten skapes en språklig og idemessig forbindelse mellom det rasjonelle og individuelle på den ene siden, og det emosjonelle og intuitive på den andre, på en måte som forener motstridende ønsker om personlig frihet og trygghet i felleskap